Turen startet søndag 1. april, vi tok ferjen fra Gøteborg til Kiel.
Lûtjensee:
Mandag morgen ankom vi Kiel kjørte først til Lütsensee der Manfred Schröder med flere møtte oss. De kom på vegne av den lokale vandrerforeningen.
Vi gikk den permanente løypen på 12 km, den gikk i vårlig skog rundt selve Lütjensee. etterpå spiste vi lunsj på startstedet, Schleusehörn, idyllisk beliggende ute i skogen, stedet drives også som ridesenter.
Bad Segeberg.
På ettermiddagen gikk turen til Bad Segeberg der vi gikk en ny vandring, på 5 eller 12 km. Begge løypene gikk ved det vakre Bad Segeberg See. Langløypa gikk sågard helt rundt sjøen. Løypene passerte inne i sentrum av Bad Segerberg, noen gikk også opp til toppen av det så kalte Kalkfjellet. Hundrevis av flaggermus overvinterer i huler og det er også et info senter om alle flaggermus artene som finnes her.
Nedenfor Kalkfjellet kunne en beundre western og indianer landsbyen som finnes sammen med et stort amfiteater danner dette rammen om Karl May festspillene i Bad Segerberg hver sommer. Om kvelden innkvarterte vi oss på Hotel Carstens i Bordesholm, dette ble vår base i fire dager.
Tirsdag morgen gikk turen ut til vestkysten. Vi skulle dra til den vesle havnen Schüttsiel der ferjen "Hauke Haien" skulle ta oss ut til den lille øya Hallig Hooge, beliggende ute i vadehavet eller Wattenmeer på tysk.
Kaptein Bernd Didriksen på "Hauke Haien" tok i mot oss og vi innkvarterte oss nede i salongen. Vel ute på havet kjørte "Hauke Haien" seg fast i sanden og vi måtte vente en drøy halvtime på at tidevannet skulle seile oss videre. Like ved siden av oss lå postbåten, som også måtte vente på tidevannet, ikke noe uvanlig for besetningen ombord dette, men spennende for oss.
Noen trøstet seg med spennende forfriskningen "Tote Tante" som absolutt falt i smak, selv om navnet kunne diskuteres!
Vel ute på øya ble vi møtt av Moneka, som gikk med oss rundt på en del av løypa på den forblåste øya før ferden gikk til lunsj på Frisenpesel på på Warftet, som alle forhøyningene på øya het, her var det tryggest under høststormene og stormflodene.
Etterpå var det en ny vandring før vi endte oppe på Hauswarft der vi fikk se museet og en "Stumflut", film som var tatt opp under de verste stormene som hadde oversvømt øya. Kun noen topper på øya var beboelig, men virkelig skummelt så det ut, en kamp med vannmassene.
På det høyeste hadde vann-standen vært nesten 9 meter over det normale, noe en kunne se på de lokale målestavene.
Sent på ettermiddagen kunne vi igjen borde "Hauke Haien" og denne gangen gikk turen uten problemer med tidevannet og vi kunne etterpå fotograferes sammen med kapteinen foran "Hauke Haien", båten er oppkalt etter en kjent sagnfigur på øya.
Onsdag kjørte vi til Zarrentin ved Schaalsee som ligger i delstaten Mecklenburg/ Vorpommeren. Her bli vi møtt av Bruno Tank med hjelpere som skulle guide oss på løypene ved den idylliske Schaalsee. Han er leder av "Wanderverein Auf Eulenspigels Spuren" fra Mölln som også står for denne løypen, samt en ny løype som åpner i Mölln senere
I DDR - tiden lå dette stedet for nær sonegrensen til at østtyskerne vil tillate turistene kunne komme hit. Ved infosentret ved bioreservatet kunne vi se hvordan landskapet ble formet av isen og lærte oss mye av livet i den fredede naturparken.
Lunsj på "Landhaus am Schaalsee", med lokal fisk på menyen avsluttet besøket i Zarrentin. En stor takk til Bruno Tank med hjelpere som hadde lagt alt tilrette for oss! De ble takket med vår klubbmann!
Hamburg.
Ettermiddagen tilbrakte vi i Hamburg, en stor overgang fra freden og roen ved Schaalsee. Her startet vi ved "Landungsbrücke" nede ved Elben.
Manfred Schröder var vår lokale kjentmann. Vi gikk først ved fiskemarkedet ved St. Pauli, deretter Reeperbahn, noen tittet noen sekunder bak planke-gjerde i Herbertstrasse. Der gikk livet som det alt har gjort. Vi gikk så forbi Millerntor, fotballbanen til St. Pauli, før vi kom inn i parken "Planten und Blumen", dessverre var det litt for tidlig til at vannorglet var tatt i bruk. Kjempetivoliet var på plass med et yrende liv av store og små i karuseller og berg-og-dal baner. Fra "Planten und Blumen" gikk vi til Alstersjøene der vi spaserte på Alsterpromenaden, forbi Hamburgs meste kjente hotell "Vier Jahreszeiten" og gjennom forretningsstrøket, tilbake til utgangspunktet hos "Kapitän Prüsse" på Landungsbrücke. Det er starten på den lokale vandringsløypen, som alltid ligger der, og venter på vandrere fra inn- og utland!
Eidertal- Trappenkamp
Torsdag gikk vi en løype i Eidertal, naturpark ved elva Eider, som i tidligere tider var en viktig grenseelv mellom Danmark og Tyskland. Dette er et naturreservat med mange opp-lysningsplakater om dyre- naturlivet
Tetenhusen- Schleswig
Langfredag var det ordinær turmarsj i Tetenhusen. Her kunne vi velge mellom 5, 11 eller 20 km. Det var koselige løyper på fin skogbunn og med rasteplasser med varm te, bemannet av unge medlemmer av den lokale sportsklubben som var dagens arrangør.
Vi møtte den lokale turleder for Schleswig Holstein, Ewald Kraeft. Han inviterte oss til å prøve vikingløypa "Auf den Spuren der Wikinger" i Slesvig på ettermiddagen, noe vi slo til på.
Starten var ved"Gottorfer Hof" ved Gottorp Slott i Schleswig. Løypa gikk delvis på de gamle skanser, ut til vikingbyen "Haithabu" som er det norrøne navncne på Hedeby. Vi benyttet anledningen til å se vikinghusene som var rekonstruert i området. De tjener nå som museum. Dette er trolig, sammen med Birka i Sverige og Kaupang i Norge, de største byene som var i vikingtiden.
Det var den norske kongen Harald Hardråde som ødela mye av Hedeby i 1050, før byen ble endelig ødelagt av slavere i 1066. Byen ble etter dette flyttet der Slesvig ligger i dag.
Vi byttet nå bosted til Hotel Prisma i Neumünster, der var det en fyldig "buffet" på kvelden.
Egon Jahns fra Flensburg, i midten, var vår guide.
Lørdag dro vi over danskegrensen til tettstedet Ravsted ved Bylderup Bov, der den lokale presten, Gregers Knudsen tok i mot oss.
Vi gikk ut på det danske bondelandet, med mange lokale landmenn i aksjon og naturduftene lå i luften. Det var et hyggelig gjensyn med Ravsted Aktivitetsklubb. De arrangerer "Påskemarch" i Ravsted hvert år. Vi har også tidligere gjestet stedet flere ganger. Det var hyggelig å komme tilbake etter flere års avbrekk. Etter en innkjøpsstopp på grensen ved Kruså dro vi til Glücksburg for å gå "Wanderweg in Glücksburg/ Ostsee". Her ble vi møtt av lederen for Volkssportverein Flensburg, Egon Jahns. Egon guidet oss rundt på en virkelig flott tur på stier i bøkeskog og på en idyllisk vandrerled ved Flensburgbukta. Vi kom forbi Glücksburg Slott der vår kongefamilie stammer fra.
På slottet ble vi mottatt av den lokale museumslederen. Han kunne fortelle om et helt rom i 2 etasje som omhandlet den norske grenen av "Glücksburgere".
Slottet var bygget helt ut i en idyllisk innsjø, selvsagt med en hyggelig slottsrestaurant i kjelleren. Vi takket Egon Jahns for hans guiding, kanskje den flotteste løypa på vår påske vandring?
Rendsburg. Kiel- Kieler kanalen.
Søndag 1. påskedag skulle vi gå de to siste PV ene på turen, dagen var viet Kiel kanalen eller Nord- Ostsee kanalen som er det offisielle navnet.
Vi startet i Rendsburg og løypa gikk rett til kanalen over med en sveveferje, en artig liten sak som loset oss trygt over til sydsiden. Etter et par km vestover skulle vi ned i Nordeuropas lengste rulletrapp, for så å gå under kanalen til nordsiden, med samme type rulletrapp opp på den andre siden. (Web redaktøren har her en merknad, hvordan ble dette gjort med stempling, får en stempel når en benytter rulletrapp????)
For sykler og gangbesværende var det heis som kunne benyttes. Den siste delen av vandringen gikk langs elva Eider, her var det et livlig fugleliv.
Den siste vandringen i årets påsketur ble i Kiel Holtenau og igjen gikk vi langs Kieler kanalen i en del av løypa, gikk også igjennom kolonihaver, villastrøk og skog. Denne løypen var en fin avslutning på årets påskevandringer.
Deretter var det en kort vei til Stena Germanica som satte kursen til Gøteborg. Takk til vår sjåfør Bjørn Arild Moseid fra Tønsberg Bussreiser som kjørte oss rundt til alle startsteder, ofte utenfor alfarvei. Han var ikke snauere enn at han også var med og gikk en del av løypene.
Takk til Willy Wilsgaard for at han tok disse fine bildene!
