Horten Marsjklubb høsttur 2008.
Onsdag 24. september satte 70 medlemmer av Horten Marsjklubb kurs for Slovenia og Kroatia. Dette er land litt utenfor alfarveien i IVV- familien.

Tekst som omhandler hvert bilde kommer frem når du ser bildene i stort format.

Turen gikk med Stena Line fra Gøteborg til Kiel, derfra kjørte vi til Hotel Mercure i Regensburg hvor vi overnattet. Hotellet var meget bra og en god opptakt på turen.
Vi kjørt videre sørover via Salzburg og Villach over til Italia, vi passerte Udine før vi ankom vårt første mål, Nova Gorica i Slovenia.

Her ble vi innkvart på Hotel Sabotin. Hotellet hadde sitt navn etter en nærliggende fjelltopp.
Nova Gorica er en ganske ny by, bygget opp etter 2. verdenskrig. Den opprinnelige byen, som ble liggende på italiensk side av grensen, heter Gorizia.
I praksis er dette idag en by, grensen er helt åpne og veldig mange italienere gjør i dag sine innkjøp på de nye kjøpesenterene på den slovenske siden.
Bildene fra turen er tatt av: Svein Hunsrød, Tormod Angsund og Kjell Hagberg.
Vi ble tatt vel i mot av den lokale turmarsjklubben Triglav med dens leder Mirjam Silic i spissen.
Det kan legges til at Triglav er navnet på Slovenias høyeste fjell, samt det høyeste fjell i den tidligere Jugoslavia. Fjellet er et av Slovenias viktigste nasjonal symboler. En stilisert gjengivelse er det sentrale element i det Slovenske riksvåpen og dermed i Slovenias flagg. Triglav hadde lagt opp spennende løyper begge dager for oss. Lørdag startet vi fra hotellet, gikk igjennom Nova Gorica til grensen og videre inn i et fint friluftsområde på slovensk side.
Midt ute i naturparken på en rasteplass hadde klubben gjort klar lunsj for oss. Her var det bord og benker i det fri. Lokal vin var med på å få opp stemingen før turen gikk videre mot hotellet vårt i bydelen Solkan, en opprinnelig meget gammel by som i dag er gamlebyen i Nova Gorica.
Søndag kjørte vi ut til en landsby oppe i fjellene og gikk en tur som ga oss en fin utsikt helt til Trieste og Adriaterhavet. Høyeste topp var på 643 meter.
Triglav- klubben hadde egen buss og deres medlemmer deltok på turen, som ble avsluttet med lunsj på en uterestaurant. Her var det lagt opp til bespisning av begge gruppene, igjen var det god mat og lokal vin. Denne gang med trekkspillmusikk slik at det ble også anledning til en svingom.
Gaver ble utvekslet og Mirjam Silic og hennes venner i Triglav fikk fortjent applaus for et meget godt opplegg. Horten Marsjklubb takker våre slovenske venner for all hjelp under oppholdet.
Mandag morgen kjørte vi videre mot den kroatiske grensen. Vi stoppet for veksling av litt lokal valuta, kuna, som egentlig betyr skinn og som man benyttet i stedet for penger i Kroatia i riktig gamle dager.
Turen gikk forbi den store havnebyen Rijeka til øya Krk og derfra med ferje over til Cres, øya med broforbindelse med Losinj. Vi skulle tilbringe 5 netter på Hotel Aurora i byen Mali Losinj, som betyr Lille Losinj.
Losinj ligger ytterst ute i Kvarnerbukta, mellom fastlandet og Istra-halvøya. Hotellet ble en positiv overraskelse. Det var helt nyoppusset og med en sjelden god standard. Store, trivelige rom med romslige terrasser.
Nedenfor lå Suncana Uvala (solskinnsbukten) klar til å ta i mot badende nordmenn.
Den lokale turmarsjgeneralen, Bolto, hadde organisert gåturer for oss alle dager. Vi delte oss hver dag i to grupper, avhengig av hvor langt en ville gå.
Vi fikk med oss to lokale guider, Renata og Damir, som fulgte oss alle dagene i hver sin løype. De var meget kunnskapsrike og språkkyndige. De ga oss god informasjon om forholdene på øyene.
Første dag dro vi nordover til den gamle historiske byen Osor. Her fikk vi først en byvandring der Damir tok oss gjennom trange, pitoreske gater og fortalte Osors historie. Den strakk seg flere tusen år tilbake. Langløypa og kortløypa møttes i den lille badebyen Nerezine. der ble det anledning til å innta lunsj på en lokal uterestaurant.
Neste dag kjørte bussen oss til Veli Losinj (som betyr Store Losinj - selv om Mali er nå større enn Veli). Her guidet Damir oss gjennom gamle Veli før langløypa dro over fjellet til Balvanida, med innlagt lunsj, på østkysten av øya. De øvrige tok strandstien tilbake til Mali Losinj. Det var atskillig bedre å gå langs stranden ved Balvanida denne gangen, enn for 5 år siden da Horten Marsjklubb sist besøkt øya.
Den 3. dagen ble det båttur til Ilovik for halve reiseselskapet. Vi ble hentet med båt på Suncana Uvala. På båtturen fikk vi glimt av hoppende delfiner rundt båten på utreisen.
Damir guidet oss rundt på øya, som ligger syd for Mali, det var en koselig øy. Turen ble rundet av med besøk på utendørs fiskerestaurant før turen gikk tilbake til Mali.
Den andre gruppen kjørte buss til Nerezine og Renata førte gruppen over tre fjelltopper. Det var en fantastisk utsikt fra det høyeste fjellet Osorcica. Lunsjen ble inntatt på en fjellhytte sammen med en svensk vandrergruppe. Disse gikk i fjellstøvler og så litt rart på våre joggesko.
Om kvelden var det folkedans med barn og ungdom i folkedrakter på hotellet. Det var et hyggelig innslag.
Den siste dagen på øya gikk vi strandstien rundt øya, begge gruppene endte i sentrum av Mali Losinj. Stemplingsbordet var på en uterestaurant i havna. Vi tok her avskjed med Renata og Damir. De fikk begge vår erindringsgave, gubben.
Lørdag morgen tok vi farvel med Kroatia og kjørte via ferjen til Krk tilbake gjennom Slovenia og inn i Italia ved Trieste. Rundt Veneziabukten før vi ankom Hotel Victoria i byen Vicenza. Igjen ble det god mat og utmerket italiensk rødvin servert av et meget hyggelig vertskap.
Søndag morgen dro vi for å delta i turmarsj i Zane. Der gikk vi 25. Guiseppe Verdi- marsjen. Verdi hadde studert i området. Vi gikk kun 7 km, fordi vi hadde en lang kjøretur foran oss.
Turen gikk via Verona, nordover til Brennerpasset. Middag spiste vi på Europa-brücke og vi ankom Hotel Mercure i Ingolstadt. Her ble det kveldsmat og overnatting.
Vi måtte opp grytidlig mandag morgen for å rekke Stena Line i Kiel med avgang kl. 19.00. Dette klarte vi uten problemer takket være tidlig frokost og Torbjørns sikre kjøring.
På ferjen var det stort bufettbord på Stena Scandinavica, hjemkomst var tirsdag ettermiddag.

En stor takk til alle som var med og til Tønsberg Bussreiser som stilte sin innholdsrike dobbeltdekker til disposisjon.